mvatne

Turen over grensen til Bolivia gikk greit, og jeg fant snart igjen de andre i Copacabana, som er en liten by ved den bolivianske delen av Titicaca-sjoen. Vandret bare litt rundt i gatene her den dagen jeg ankom, mens dagen etterpaa leide vi en egen baat med kaptein for aa dra ut til isla del sol som var hellig for inkaene. (De trodde at solen hadde oppstaatt her.)  Utrolig deilig aa ha sin egen baat med soltak og masse plass.  - Skal vite de andre folkene paa turistbaatene var passe misunnelige naar vi seilte forbi 7 stykker, mens de satt sammenklemt 20-30 stykker paa baater som var mindre enn vaares!! ;)

Var litt usikre paa om vi kom oss til La Paz naar vi skulle, for vi hadde hoert at det er masse blokkader og demonstrasjoner inn mot byen som gjoer det vanskelig aa passere til tider. Noen australiere vi har moett med jevne mellomrom skulle egentlig reise dagen foer oss, men de maate bli igjen i Copacobana en dag ekstra pga opptoeyer. Men det ordnet seg for oss - heldigvis, for vi har et ganske tett program og mye vi skal rekke over paa denne turen... 


Ankomsten til La Paz var et kapittel for seg selv. Byen doepte vi straks til kaosets by, for her er det ingen regler som gjelder. Folk springer mellom bilene med smaa unger, det er ingen struktur og folk kjorer som gale for aa kommer foerst frem - uansett om det kun er sekunder det staar om... 

I dag er det en aarlig fiesta her, saa det er stappfullt med folk overalt. I bodene selger man miniutgaver av alle mulige ting, alt fra busser og biler til falske penger og smaa hus. Vi ble forklart at det er symbolsk, og at man ved aa kjoepe slike smaa utgaver av noe man oensker seg, og deretter ofrer det paa baalet, vil man til neste aar faa det man oensker seg. Virkelig saere tradisjoner de har her!

Skulle egentlig inn i San Pedro-fengselet i dag, som er omtalt som soer-amerikas verste fengsel. Her er det fangene som styrer og vaktene toerr ikke engang gaa innenfor murene. Visstnok skal det kunne vaere mulig aa komme seg inn dersom man betaler litt, later som man kjenner noen, eller faar snakke med "kapteinen", men det var visst ikke noen her i byen som var saerlig interessert i aa hjelpe oss inn, saa vi maatte droppe det... Derfor blir det nok aa vandre rundt i byen og se paa hva som er aa kjoepe istedet. Det er snart siste mulighet til aa handle foer jeg drar ( - derfor har jeg handlet inn 9 sesonger av The Simpsons i dag, baade med engelsk og spansk tale/tekst!), for i morgen drar vi nemlig foerst paa sykkeltur og deretter rett inn i jungelen. Naar vi kommer tilbake baerer det til Santa Cruz for noen dager, foer jeg drar til Brasil.

Vaaknet klokka 06 (!!) om morgenen for aa dra opp paa Macchu Picchu i haap om aa faa med oss soloppgangen, men da fikk vi oss et ganske stort sjokk... Det hoeljeregnet!! Kanskje ikke noe aa vaere overrasket over i regntiden, men vi har vaert saa heldige og unngaatt regnet hele veien saa langt. Det ble til at vi droeyde litt med aa dra opp. Regnet gikk etterhvert over, men det var helt taakelagt da vi kom opp til inka-ruinene. Heldigvisa lettet det ganske snart, og vi fikk t.o.m. sol! Ble noen bra bilder av det, tror jeg!

Det vil si... Det hold paa aa ikke bli noen bilder i det hele tatt... Etter Cuzco og Macchu Picchu dro vi videre til Titicaca-sjoen, hvor vi hivde oss paa en todagers tur ut til sivoeyene (de flytende oeyer) og noen andre smaa oeyer der vi overnattet hjemme hos lokalbefolkningen. Var med dem paa fiesta om kvelden, og da ble jeg og Marianne dresset opp i tradisjonelle peruanske drakter mens guttene fikk poncho. Var utrolig goey! Vi var ogsaa oppe paa et fjell paa oeya tidligere paa dagen, og der klarte jeg aa miste kameraet mitt... Da visste jeg serioest ikke hvor jeg skulle gjoere av meg!! Heldigvis byttet jeg minnebrikke da vi dro til Peru, men alle bildene mine fra Macchu Picchu og utelivet i Cuzco var paa kameraet... Spurte febrilsk rundt om noen hadde sett det (paa min svaert gebrokne spansk...), men nei... Maatte nok forlate oeya uten kamera.

Da vi kom tilbake til byen vi dro i fra (Puno), bestemte jeg meg for aa bli til i dag slik at jeg kunne snakke med reisebyraaet om morgenen foer vi skulle videre, i tilfelle de skulle ha hoert noe mer. Var oppe foer byen hadde vaaknet til liv, men uten noe haap om aa faa tilbake kameraet egentlig. Men da jeg kom dit kunne de fortelle meg at husfruen der vi bodde hadde loept opp paa fjellet (i 4000 meters hoeyde!!) der jeg trodde jeg hadde mistet kameraet  og funnet det! Saa hun tok baaten - som tar vel 3 timer - hit til Puno for aa levere det til meg selv. Jeg ble helt overveldet av glede, baade over aa faa igjen kameraet og for den vennligheten hun viste. Jeg kunne bare ikke faa takket henne nok! Det er nesten saa jeg foeler at jeg ikke fortjener aa vaere saa heldig!!

Saa derfor sitter jeg naa i Puno helt alene, mens de andre seks dro videre over grensa til Bolivia i dag tidlig. Regner med at jeg kommer meg dit i loepet av kvelden, slik at jeg faar oppleve det bolivianske delen av Titicaca-sjoen jeg ogsaa. Deretter er planen aa komme seg til La Paz foer den 24.januar, for da er det visst en stor aarlig fest der. Dagen etter drar vi til jungelen, foer vi skilles ad og jeg drar til Brasil. Gleder meg til det, for her vi er naa er det saa vanvittig kaldt!! Godt jeg har kjoept meg en god og varm alpakka-genser :)

Har akkurat pakket oss ut fra hostellet i San Jose for aa dra videre til Peru. Trist aa forlate dette landet, for jeg foeler meg paa ingen maate ferdig med det.

Har opplevd mye de siste dagene. Det var helt utrolig aa se en aktiv vulkan. Vi ble i ettertid fortalt at ingen hadde sett noe aktivitet de siste 15 dagene, men vi var heldige og saa masse lava komme fossende nedover siden etter at det hadde begynt aa moerkne. Et fantastisk syn! Etterpaa slappet vi av og fordoeyet inntrykkene i de varme kildene. Det var bygd opp et stort spa-resort rundt de, saa det var skikkelig luksus-opplegg. Vi foelte ikke akkurat at livet var saerlig problematisk da vi laa og vaket i 50 graders naturlig oppvarmet vann med en drink i haanden...

Dagen etterpaa var vi paa ny utflukt, denne gangen mer ekstremsport-lignende. Costa Rica er kjent for sine canopy-turer, som innebaerer at man slenger seg fra en side til en annen i en lang wire som henger opptil 150 meter over bakken. Det var et helt vanvittig kick!! Den ene kabelen var hele 1 km fra den ene enden til den andre, saa det var om aa gjoere aa ikke bremse ned paa farten slik at man ble hengende midt paa kabelen... Da maatte man nemlig dra seg selv over til den andre siden. Heldigvis slapp vi det saa vi kunne bare nyte det hele. Skulle oenske jeg hadde tid nok til aa gjoere det igjen!

Saa naa er det altsaa Peru neste. I motsetning til Costa Rica, som jeg knapt hadde noen formening om hvordan var foer jeg kom hit, har jeg masse forestillinger om hvordan det er i Peru. Blir jo goey aa se hvor godt de stemmer!

Hasta luego!

Hei!

Endelig er vi tilbake i sivilisasjonen etter en knapp uke utenfor alt og alle. Vi har vaert ved kysten helt til naa, for det er saa uutholdelig varmt her at vi maa vaere i naerheten av havet. Det ligger paa rundt 40 grader om dagen, og temperaturen gaar ikke saa veldig mye ned om natten... Men det er herlig! Costa Rica er bare helt nydelig. Det er groent og frodig overalt, kjempehyggelige folk og veldig renslig.

Bortsett fra aa late oss paa stranden har vi leid firhjulinger en dag. Det gikk saa som saa... Den ene firhjulingen stoppet ganske fort, og vi maatte vente leeenge paa mekanikeren. Naar han endelig kom var det begynt aa moerkne, saa vi maatte bare komme oss hjem foer det ble helt svart.

I ettermiddag skal vi ut paa tur i regnskogen og til noen varme kilder som ligger rundt omkring. Deretter skal vi se solnedgangen foer vi drar til vestkanten av Arenal-vulkanen, som er den stoerste aktive vulkanen her. Haaper aa faa se lavaen renne nedover siden!

Dessverre er det de siste dagene vi tilbringer i dette landet. Den 11.januar reiser vi videre til Peru. Skulle gjerne hatt mer tid her! Synd vi ikke fikk sett oestkysten mot Karibien, men det faar vaere til en annen gang. Godt aa ha en grunn til aa komme tilbake! :)

GODT NYTT AAR!!!

Hele reisen begynte med en overnatting paa gardermoen foer jeg ble vekket klokka fem om morgenen av Odd Erlend og Tarjei, som er de to guttene som reiste sammen med meg nedover. Heldigvis at vi var flere for det ble en nesten 40 timers reise med MYE flyplassventing baade i Paris og Mexico, foer vi endelig kom oss til San Jose i Costa Rica tidlig paa morgenen dagen foer nyttaarsaftenen. Der ventet vaare venner som har feiret julen paa Cuba, og vi er naa 7 stykker som reiser sammen.

Nyttaarsaften ble feiret paa en strand i Santa Theresa, som er et stort surfeparadis. Selv om rakettoppskytingen var heller skuffende var resten av kvelden helt topp! Veldig avslappende sted aa vaere, saa vi tenker vi tilbringer en dag til her foer vi drar videre oppover langs kysten. Visste veldig lite om Costa Rica foer jeg kom hit, men dette lover bra!! Landet er generelt trygt og renslig, saa mamma: ingen grunn til aa bekymre seg!!

Men naa maa jeg ut og se paa apekattene som visstnok henger i treet utenfor og spiser!! Livet er herlig, dere :)

OK, endelig har jeg fått somlet meg til å kaste meg på blogg-trenden - hurra...!!

Vel, det er i alle fall nyttig når man er ute og reiser. Vanligvis pleier jeg å bombardere folk med reisemailer som de ikke vil ha, samtidig som det også alltid er noen som blir fornærmet fordi jeg ikke har lagt dem til fellesmaillisten... Så dette er en mulig til selv å kunne velge hvorvidt man vil følge meg ute i den store verden!! (Kan med sikkerhet si allerede nå at jeg kommer til å være dårlig til å oppdatere denne bloggen når jeg ikke er ute og reiser... Det skjer ikke så mye spennede i livet mitt, og jeg vil helst ikke minne meg selv på det ved å sitte her foran dataen og vri hodet for å finne på noe å skrive som kan høres LITT spennende ut...)

Avreise er 5.juledag, da bærer det til Costa Rica for å feire nyttårsaften sammen med gode venner fra klassen pluss noen til som har kastet seg på. Deretter går turen til Peru og Bolivia før vi ender opp i Brasil under karnevalet. Foreløpig retur er 04.mars.  ( - vi må jo tross alt fullføre dette profesjonsstudiet også!! )